Menneskets beste venn <3 (Miriams place)

Menneskets beste venn <3


ADVARSEL: LANGT INNLEGG  ;D


betty 7redigert

Bildet er tatt av fetteren min >mathias< og det er selvfølgelig hunden min, Betty det er bildet av :)

Før når jeg var liten og bare hadde en katt så skjønte jeg ikke hvorfor akkurat hunden var den som liksom skulle være menneskets beste venn, hvorfor akkurat hunden?

Fra jeg var veldig liten ønsket jeg meg hund, men siden foreldrene mine tidlig fortalte meg at det kom aldri til å skje la jeg ifra meg den tanken og begynte å mase om en katt. Var vel elleve år da jeg faktisk merket at de var litt på gli. Allikevel tok det et år før jeg fikk en katt. Men da var jeg jo selvfølgelig overlykkelig, jeg hadde endelig fått mitt første dyr.

Denne katten lever fortsatt og får mye kos og kanskje litt for mye mat av oss, men jeg syns store katter er søte så for meg gjør det ingenting.

Så, for ca 2 år siden. Jeg satt på PC-en også kom moren min inn: "Nå kommer Vidar på besøk og han har meg seg en hund" Vidar er en venn av moren og faren min. Jeg tok jo selvfølgelig det som at han kom bare for moroskyld og gjorde jo selvsagt ikke noe stort nummer ut av det. Så kommer det i fra mamma: "Det skal bli gøy å se hvordan det går med Svarten (katten) når det kommer en hund på besøk" Nok en gang så brydde jeg meg ikke og svarte at det var sikkert spennende det, men vi skulle jo aldri ha en hund så det var jo ikke noe vits i å gjøre så mye ut av at det skulle komme en hund på besøk. Men jeg begynte å merke at moren min ble mer og mer spent, og skjønte at det var et eller annet. Også så jeg faren min som ALDRI i livet ville ha hund gå rundt og var like spent. Det var først da jeg tenkte at nå var det noe på gang.

Så kom Vidar og hunden på besøk da, katten tok det fint. Jeg ble jo helt forelsket i den hunden, de brune store øynene og den labben som den alltid skulle vise frem uten at den forventet en godbit tilbake. Det var bekmørkt ute, så kommer det fra Vidar: "Du kan vel ikke gå en tur med henne, Miriam" Moren og faren min visste at jeg ikke likte og ut så sent, særlig ikke når det så ut som det var midt på natta ute, men de sa ingenting. Og da forstod jeg at det var en slags test. De ville se om jeg bare gikk en liten runde for så å komme tilbake etter 2 minutter. Så jeg tenkte at det skulle jeg ikke gjøre.

Jeg gikk i over en halv time ute i mørke, og for meg var det stort. Plutselig ringer telefonen min og mamma lurer på hvor det blir av meg, jeg sier som sant var at jeg kunne komme hjem nå.

Når jeg kommer inn så har både mamma, pappa og Vidar et merkelig utrykk i fjeset. Pappa spør: "Likte du å gå tur med den, Miriam" jeg svarte jo at det gjorde jeg, den var jo veldig søt. Også helt ut av det blå så kommer det fra pappa: "Vil du ha den hunden" og jeg blir så overrasket, vi som aldri skulle ha hund. Faren min som sa hver gang mamma foreslo hund at da måtte hun velge mellom han og hunden. Den samme personen stod nå rett ved siden av meg å spurte om jeg ville ha den hunden, det var jo helt uvirkelig.

Nå har det som sagt gått to år, og jeg er så glad i den vakre og snille skapningen. Hun er verdens beste venn, og nå forstår jeg at det er noe sant i det ordtaket at hunden er menneskets beste venn.  Du kan være sikker på at hunden ikke sier hemmelighetene dine videre, og du har en tur kamerat. Det jeg setter mest pris på med henne er den gleden hun viser når jeg eller vi kommer hjem fra jobb og skole, så glad hun blir. Den gleden er virkelig med på å lyse opp dagen min<3

Jeg er så utrolig glad i den hunden, at jeg har ikke ord.<3 Hun er virkelig min beste venn<3

For meg så betyr hunden min like mye som et menneske, kanskje til og med litt mer. Ikke fordi jeg har noe i mot mennesker, men rett og slett fordi hunden er alltid der. Hunden har alltid tid til deg, hunden skal ikke gå på jobb. Hunden trenger deg, og du merker at du selv trenger hunden. Du blir knyttet til en hund som om det skulle vært din egen baby, og på en måte så er det jo det kanskje litt.

Det er så utrolig søtt, fordi når jeg er lei meg så går jeg som oftest dit hvor hunden min er, og da legger jeg meg ned ved siden av henne, da legger hun hodet sitt inntil meg og søtere enn det blir det bare ikke.

Jeg er glad i mange forskjellige dyr, ikke bare hunder. Jeg er knyttet til katta meg også, men ikke på samme måte. Det er noe spesielt med hunder<3

bettyogmeg

20 kommentarer

Så koselig å få hund på den måten da :)

Mathias

05.okt.2009 kl.16:00

For en koselig historie! =) Jeg vet du at du er glad i hunden, og at du ikke har gått lei etter 2 år er jo en god ting.

Og kan du gjøre meg en tjeneste? Gå rett bort og gi henne en god klem fra meg! =]

Miriam

05.okt.2009 kl.16:30

Tina Marie:

Jeg vet, ble veldig overrasket ettersom faren min var så i mot å få en hund som han var før, men jeg har nå verdens nydeligste hund og det har jeg han å takke for :)

Miriam

05.okt.2009 kl.16:34

Mathias:

Altså, jeg er jo riktig nok ikke så flink til å gå tur med henne sånn som jeg var før, men når jeg først gjør det så er det jo veldig koselig.

Er veldig glad i den lille søte sorte skapninger. :)

Selvfølgelig skal jeg gjøre det :)

<3 Susann

05.okt.2009 kl.16:37

Så nydelig hund :)

Miriam

05.okt.2009 kl.16:40

Susann:

Tusen takk :)

S. André

05.okt.2009 kl.17:55

sv; Ja, har blitt sånn til meg og i det siste! Får liksom ikke til å sove pga for mye tanker! Noen personer sitter liksom fast der også.. : o

Miriam

05.okt.2009 kl.17:57

S. André:

Er bare sånn det er mange ganger, dessverre. :/

S. André

05.okt.2009 kl.18:01

sv; Hehe, jo :) Det gjør vel det! Er sånn for meg og, så :)

Miriam

05.okt.2009 kl.18:04

S. André:

;)
Sv. For å være med i konkurransen, må du skrive kommentar på det innlegget jeg linket til. Du skrev på feil :)

Miriam

05.okt.2009 kl.18:33

Tonje:

Gjorde jeg?

Hm, håper jeg har gjort det riktig nå da :)
Sv. Jupp :)

Miriam

05.okt.2009 kl.18:42

Tonje:

Så bra ;)

S. André

05.okt.2009 kl.19:55

sv; Ja, det er veldig mange som tenker slik. Å ignorere det er som sagt ikke en utvei! Kan ikke si jeg har vært der, altså, blitt mobbet. Men selvfølgelig, har hatt mine kommentarer som har løpt etter meg fra andre. Men jeg har alltid lært meg det og prøvd og se bort i fra det, og ta igjen med samme mynt noen ganger. Selvfølgelig så sårer det, er jo en vondt ting og motta.

Hehe, har jeg gjort selv jeg, faktisk. Sånn blir det også, er bare tankegangen vår som er slik! Men noen tenker vel litt for mye på dette enn andre. Man må jo også tenke litt positivt ;)

Miriam

05.okt.2009 kl.20:05

S. André:

Joda, men er jo ikke alle som klarer å tenke positivt, å hva skjer med dem om de får ekstra stygge kommentarer?

Iselin victoria

05.okt.2009 kl.20:21

ntåh, så søte hund .

Miriam

05.okt.2009 kl.20:28

Iselin victoria:

Takk :)<3

Martine

08.okt.2009 kl.12:11

Kjempesøt hund!

Jeg vil også ha hund, men vi har katt .. såå, det blir vel ingenting av D: xD

Miriam

08.okt.2009 kl.12:13

Martine:

Det sa moren min også, men se nå... Vi fikk jo hund :)

Skriv en ny kommentar

hits