Dagen i går... (Miriams place)

Dagen i går...

Ja, jeg blogget ikke akkurat så mye i går, og det har jeg virkelig en god grunn for.
Litt før elleve i går tidlig fikk vi en telefon fra sykehjemmet der morfar min var, han var veldig dårlig og de ba moren min og søstra hennes (tanta mi) og mormoren min om å komme opp.
Mamma kjørte selvfølgelig med en gang, jeg kunne jo ikke være med noe jeg der og da ble ganske sur for. Mamma ringte og fortalte at jeg kunne komme opp så fort pappa var ferdig med noe greier, så vi dro opp.

Tanta mi, mannen hennes og kusina og fetteren min var i strømstad og bestemte seg da for å kjøre hjem for å se morfar, søstra mi som bor i Kristiansand ringte vi til og hun satte seg også i bilen å kjørte.
Det var fælt å se hvor dårlig han var, og det ble MYE gråting kan jeg fortelle på alle sammen egentlig.
Da tanta mi og hele den familien kom så dro pappa og jeg hjem, da fikk jeg tatt ham i hånden og jeg kjente at han  prøvde å gi meg ett ordentlig håndtrykk sånn som han alltid gjør, men han hadde ikke krefter, men han prøvde og det betydde mye.
Da dro vi hjem og kjørte samtidig mormor hjem så hun kunne hvile seg litt før hun skulle opp igjen. Jeg har aldri sett mormor gråte før, så det var ekstra hardt for meg å se henne gråte, det gjorde alt så veldig mye mer trist.

Morfaren min har vært ett av de sterkeste menneskene jeg har kjent, alltid... Han har vært igjennom så utrolig mye, men han har alltid vært sterkt og tenkt på alle andre enn seg selv. Maken til god person finnes ikke.<3
Han fikk se alle før han døde, og jeg vet at det betydde mye for han og ikke minst for oss<3

I går kveld kvart på sju sovnet han stille inn, så da kom pappa og hentet meg så jeg fikk se han, det var tungt å se han dø, men jeg angrer ikke et sekund på at jeg gjorde det.

Jeg har hatt den beste morfaren i verden<3

DU ER DYPT SAVNET<3

Én kommentar

Niepia

17.aug.2009 kl.18:30

Kjempe flott skrevet vennen min!

Skriv en ny kommentar

hits